Vi får ukentlig spørsmål fra kunder som opplever «noe» i synsfeltet. Noen kaller det fluer, andre sorte streker, ulldotter, prikker eller flekker. Alle har rett, det er faktisk noe som sees i synsfeltet hos de aller fleste på et tidspunkt i livet. Gjerne fra 50 års alder.
Hør radiointervju av Stephen Gangestad hos blindeforbundet: Fluer i synsfeltet
Det man ser, og som de aller fleste forstår, befinner seg selvfølgelig ikke fysisk i synsfeltet. Det er skygger man ser, fra noe som dannes inne i selve øyet. For inne i øyet har vi nemlig en slags blære som fyller det meste av volumet. Denne heter på fagspråk vitreous, vi kaller den gjerne glasslegemet. Og i den skjer det aldersbetingede forandringer. 99% av glasslegemet består av vann, og resten består av en miks av collagen, proteiner, salter og sukker. Disse stoffene har tendens til å klumpe seg og danne urenheter med økende alder. Det er skygger fra disse man ser som «fluer i synsfeltet».
Aldersrelatert macula degenerasjon (amd), eller forkalkning på folkemunne, er en tilstand i øyets skarphetspunkt som kan redusere synet betraktelig. Man blir ikke blind av amd da sidesynet blir bevart, men evnen til å lese, kjøre bil, betrakte objekter på langt og kort hold kan i værste fall så og si opphøre.
Da denne tilstanden er aldersrelatert er det riktig å si at alle vil oppleve amd i liten eller større grad bare man blir gammel nok.
Kan forkalkning utsettes eller begrenses?
Ja, vi vet i dag at graden av amd kan påvirkes av gitte faktorer. Det som begrenser oppstart og alvorlighetsgrad av amd er mengden pigment vi har i netthinnen. I netthinnens skarphetspunkt har vi carotenoid pigmenter som heter lutein, zeaxanthin og mesozeaxanthin. Disse er antioksidanter. Antioksidanter virker som naturlige solbriller og beskytter netthinnen fra kortbølget lys fra sol og kunstige lyskilder. Vi omtaler ofte disse som blått lys.
Ja, pigmentet i netthinnen kommer ene og alene fra kosthold. Kroppen klarer ikke å skape dette uten tilførsel av riktige antioksidanter. De viktigste kildene er mørkegrønne grønnsaker som grønnkål og spinat. For pasienter som allerede har fått påvist amd gis ofte et kostholdstilskudd som inneholder gitte mengder antioksidanter. Disse er beregnet svært seriøst av et forskningsutvalg som utgir et studie kalt AREDS 1 og AREDS 2.
Det er dokumentert at et kosthold uten grønnsaker, røyking og lite mosjon påvirker risikoen for å få amd. Overvekt spiller også en negativ rolle. Videre vet vi at sollys er en viktig faktor. Vi kan tenke oss øyet med hornhinne og øyelinser som ett brennglass, altså linser som samler lyset til ett brennpunkt. Om vi samler sollys til ett brennpunkt gjennom ett forstørrelses glass blir det stor varmeutvikling i brennpunktet. Så stor at vi kan få tørt gress til å brenne. Det samme skjer i øyet. Men hvorfor blir det ikke varmt? Jo, det er nettopp pigmentet i netthinnen som absorberer energien fra sollyset. Vi må imidlertid hjelpe pigmentet om vi er mye ute i sollys. Og det gjør vi med solbriller, og her hjelper det ikke med dårlige solbriller som ikke absorberer de riktige bølgelengdene. Vi i Interoptik S. Gangestad gir deg informasjon om hvilke glass som beskytter.
Ja, og det startet vi med i august 2019. Vi har i både Interoptik S. Gangestad Storbyen og Torvbyen investert i et instrument som på få minutter kan måle mengde pigment i øyets skarphetspunkt. Med dette kan vi veilede kunder med lavt pigment ift kosthold og bruk av riktige solbriller ute, og i enkelte tilfeller filterglass ved arbeid foran skjerm inne.
Nå har vi også igangsatt et forskningsprosjekt sammen med Interoptik i Tønsberg, Drammen og med Universitetet i Sørøst-Norge som samarbeidspartnere. Vi ønsker å vite alle positive aspekter måling av netthinne pigment kan medføre. En hypotese er at samfunnet kan spare svært mye om oppstart av amd kan utsettes og begrenses. Behandling av amd på øyeavdelingene er meget dyrt og tidskrevende.
Kommer du til oss for synsundersøkelse det neste året er det stor sjanse for at vi måler ditt netthinne pigment i tillegg til alle andre tester og undersøkelser.
Skrevet av:
Optometrist MSc
Stephen Gangestad
09.09.2019
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Fortsetter du å benytte dette nettstedet aksepterer du bruk av våre informasjonskapsler. Du kan endre dette i dine innstillinger for nettleseren. Les mer om informasjonskapsler.
